Kontakt oss 
Eventyrøya Senja, eller Sážža som er det samiske navnet, har i likhet med hele det arktiske nord, både en samisk kulturhistorie og en samisk befolkning. Historisk sett har samer, kvener og etterhvert nordmenn levd i sameksistens i Sápmi - nordområdene i dagens Norge, Sverige, Finland og Russland.
I dag bor og lever de fleste med samisk identitet med samme yrkes- og dagligliv som alle og enhver. Kulturen er en blanding av norsk, fornorsket og samisk. For en til tre generasjoner siden førte hard fornorskningspolitikk til tap av kultur og språk, men flere blir i dag opptatt av å ta tilbake kulturen, bruke Gákti (den samiske drakten) og ønsker å lære duodji (håndtverk) og språk.
Flere områder på Senja har en norsk-samisk befolkning som lever i takt med naturens puls, med et varmt hjerte for naturbruk, gårdsdrift, jakt, fangst og fiske på naturens premisser. Samiske stedsnavn finnes over hele regionen og enkelte ord og uttrykk er i bruk. Samisk språk har i noen kjerneområder vært morsmål tett opptil i dag, etterfulgt av en generasjon som behersker noe samisk men med norsk som hovedmål, til en generasjon som ikke har fått opplæring i språket.
Øya Senja har to reinbeitedistrikter og det er derfor ikke uvanlig å se rein langs veiene eller på fjellet. Disse ville, vakre dyrene er yndete foto-objekter spesielt for turister. På vårvinteren er det kalvingstid og en spesielt sårbar tid for reinen, som for alt vilt. Det er viktig å ta gode valg når du er ute på tur, slik at du ikke unødig stresser dyre- og fugleliv. Hund skal holdes i bånd og under kontroll.
Levemåten med å utnytte de naturlige ressursene etter sesong og tilgjengelighet, lever videre i dag og er en naturlig del av hverdagen de fleste stedene, både langs havet og i innlandet. Disse gode verdier fra et naturfolk, er verdt å bringe med seg inn i framtida.
En godt bevart bosted som gir et godt innblikk i samisk kultur og levemåte, er Kaperdalen markesamiske boplass. Denne ivaretas av Midt-Troms Museum og en guidet tur med lunsj er bookbart online.
Du kan også besøke Urhjertet ved Andsvatnet, som blant annet tilbyr opplevelser i lavvo, duodji (samisk håndtverk) og fortellinger om kultur og tradisjon. Beliggenheten er perfekt for stabile vinteropplevelser, da de ligger et stykke fra kysten.
Sážža har også en samisk forening som årlig arrangerer Samenes Nasjonaldag 6. februar på Sážža Natur- og kulturhus. Utstillingen til Ånderdalen Nasjonalpark, viser også elementer fra samisk historie.
En vandretur inn i Ånderdalen Nasjonalpark, er å vandre i et kulturhistorisk, samisk område. De indre områdene av Senja, har også mange flotte turer som beveger seg i landskap der den samiske befolkningen fortsatt bor i dag.
Samisk kultur og befolkning på Senja finnes altså ennå i dag - om enn ikke så synlig i hverdagen. Levesettet til naturfolk, hensynet til naturen, flora og fauna, den tilpassede bruken av ressursene - alt i naturens rytme, ligger i ryggmargen hos alle Senjaværinger.